Følgende gir en kort og generell informasjon om de

ulike råstoffene som benyttes ved komersiell produksjon i treindustrien.

 

Gran ( Pice Abies)

Gran er vårt økonomisk viktigste treslag. Slektsnamnet Picea kommer av pix som betyr kvae og  Abies er det latinske  navnet for gran. Granskog har stor utbredelse, og dette i tillegg til at det er et meget anvendelig råstoff gjør at den er det mest benyttede treslag for fremstilling av kommersielle produkter. Gran som har vokst meget seint, egner seg godt til kledning. Man får da trevirke som er tettvokst og meget varig.

 

Furu (Pinus sylvestris)

Pinus var romerne sitt navn på furu. Sylvestris betyr at treet vokser i skog, eller danner skog. Den har variabel vekstform, og gir derfor råstoff til et meget bredt produktspekter. Veden i furu kan deles opp i kjerneved og yteved. Kjerneveden er fylt med harpiks (naturlig impregnert) og er for mange et alternativ til trykkimpregnert virke. Rema bygget (Aunasenteret) på Oppdal og Statoil Gjestebolig i  Stavanger har fasader av Kjerneved av Furu. Vanlige produkter av furu er paneler, listverk, gulv, kledning, møbelemner villmarkspaneler, tretak, og laftetømmer. Furua er lett å bearbeide og overflatebehandle.

 

Lerk (Larix sibirka.)

Lerk er et bartre som i motsetning til andre bartrær feller nålene på høsten. Den store andelen kjerneved med høyt innhold av harpiks og olje, har en bestandighet mot råte som kan sammenlignes med kjerneved av furu.

I Norge er blant annet bygg som Sametinget, Kulturhuset ”Flygelet” på Lillehammer, og Hardangervidda Nasjonalparksenter kjent for å ha benyttet lerk som ytterkledning. Tretak og terrasser er også produkter der Lerk er et godt alternativ til imprengert trevirke.

 

 

Alm (Ulmus glabra)

Alm vokser helt nord til Beiarn i Nordland, og er påvist i solvarme bergskrenter i Sør-Norge opp til 935 moh. I Trøndelag finnes den opp til 450 moh.
Alm har meget gode tekniske egenskaper og en vakker tekstur og farge.
Almeveden har stor slitestyrke og er meget anvendelig i parkett, gulv, trapper og dørstokker. Treslaget kan benyttes i alle typer innvendig bærende konstruksjoner, spesielt dersom man ønsker synlige dragere og stolper.
På grunn av sitt tiltalende utseende, egner alm seg også godt til paneler, møbler, geværkolber, finérproduksjon og til treskjærer og dreiearbeider.
Barken har høyt innhold av mineraler og kan brukes til garving og gulfarging.
Almevirke ble lenge brukt til sportsartikler og bygging av småbåter, skip, skuter og jernbanevogner. For å lage kjørel til husbruk ble alm tidligere brukt til lagging, bøkring og sveiping.

 

 

Ask (Fraxinus excelsior)

Vekstkrav og utbredelse Ask vokser i Norge i et bredt belte langs kysten til Sogn og Fjordane og finnes i spredte forekomster videre nordover til Midt-Trøndelag.

Ask er det norske lauvtreslaget som samlet sett har de beste tekniske egenskapene. Det er også dekorativt med vakre tegninger. Derfor er askeveden svært anvendelig som materialer i gulv, trapper, dørstokker og alle typer innvendig bærende konstruksjoner. Spesielt er ask anvendelig som synlige dragere og stolper, i hel ved eller som limtre.
Ask egner seg også godt til kjøkkeninnredninger, paneler, møbler, skaft og listverk.
Tradisjonelt er virket brukt til finér. Askevirke ble lenge brukt til sportsartikler som ski, sleder og turnapparater, bygging av småbåter, skip og skuter. 

 

Bjørk (Betula sp.)

Blant skogstrærne er det to arter av bjørk naturlig utbredt i norske skoger, dunbjørk (Betula pubescens) og hengebjørk (Betula pendula).  Bjørkevirke lar seg lett bearbeide, både for hånd og maskinelt. Virket er lett å forme, lime og laminere Veden kan beises, poleres, lakkeres og males med alle typer av overflatebehandlingsmidler.
Bjørkeveden har en hard og fin oppbygning. Fargen er gulhvit som også kan gå over i mer brunlige og rødlige nyanser. Veden har et nøytralt utseende og en behagelig overflate. Bjørk er et middels tungt treslag med veldig gode styrkeegenskaper. Veden er sterk, og tåler store belastninger og slitasje. På bakgrunn av sine gode tekniske egenskaper egner virke av bjørk seg til gulv- og trappematerialer, paneler, kjøkken- innredninger, møbler og innvendige dører. Bjørkevirket inneholder ikke giftige stoffer! og er derfor utmerket til emballasje for matvarer. Fordi virket ikke er allergifremkallende , og på bakgrunn av den høye slitestyrken, er bjørka spesielt velegnet til produksjon av leketøy for barn. Veden hos henge- bjørka kan i enkelte tilfeller få spesielle strukturer, masur og flammeved. Slikt virke er svært ettertraktet til finere møbler, inn- redninger, finér og til knivskaftproduksjon.

 

Bøk (Fagus sylvatica)

Bøk er et middels tungt treslag med meget gode styrke­egenskaper. Bøk er hard, trykksterk, rettvokst og forholdsvis lett å bearbeide. Dampet tre får en rødlig farge. Veden egner seg godt til beising og lakkering.

Anvendelsesområdene for bøk er kjøkken, trapper, listverk, rundstokk, kryssfiner, parkett, fendere, spilevegger, dreietre,  liggestoler, skolester, børsterygger og geværskaft .

I europeisk sammenheng er bøk sammen med eik hovedtreslaget ved parkettproduksjon.

 

 

Eik (Quercus sp.)

Sommereik (Quercus robur) og vintereik (Quercus petrea) har meget lik vedstruktur. Det er kun minimale anatomiske kjennetegnsforskjeller på vinter og sommereik.

Eik er et middels tungt treslag med svært gode styrkeegenskaper. Virket er meget seigt og slitesterkt. Hardheten er også meget bra. Virket egner seg godt til beising og lakkering, også med matt lakk. Beskyttelsesmiddel mot lys anbefales. Eik er et av våre mest verdifulle lauvtreslag. Veden er sterk, varig og har en pen struktur. Strukturen gjør den anvendbar til møbler, parkett, dører, trapper og finer. Virkets holdbarhet gjør den spesielt egnet til skips- og båtbygging, trekonstruksjoner under vann og i kontakt med jord, og videre til fat og tønner. Styrken er av betydning for redskaper, eiker i hjul, vogner, innredning av jernbanevogner o.l.

 

Or (Alnus sp.)

Det finnes to arter av or i Norge, svartor (Alnus glutinosa) og gråor (Alnus incana) Artene har ulike vekstkrav, og derfor ulik utbredelse.
Virke av or er lett å bearbeide, det kan poleres og få en meget pen overflate. Det lar seg let behandle med maling og lakk. Veden kan med letthet gjennomfarges og benyttes for Imitasjon av andre tresorter.
Or er velegnet til møbler, paneler, kjøkken- og annen innredning. Flis av or kan anvendes til røyking av matvarer.

 

Osp (Populus tremula)

Ospeveden er lett og homogen. Fargen er gulhvit og lys, og holder seg lys også over tid (Lysekte)  Den er lett å bearbeide, og lar seg lett lime, lakkere, male og beise.
Osp er spesielt godt egnet som paneler og benkespiler i badstuer, fordi virket ikke inneholder harpiks og har lave verdier for varmeledning. Den er også velegnet i kjølerom da veden ikke setter smak. Osp passer som innvendig panel med sin lyse farge, og som soveromsgulv pga. behagelig overflate og renhet. Fra gammelt av ble Ospa mye brukt til emballasje for oppbevaring av matvarer. Ubehandlet virke er også egnet til ytre kledning fordi det raskt avgir fuktighet og dermed reduserer faren for angrep av sopp og bakterier. Virket vil da få en spennende gråsjattering og "myk" overflate. Hytta til Kongehuset har kledning av Osp.